Prosjektet ‘Temabasert informasjonsfiltrering’ har sitt utspring i den grenen av informasjonsvitenskap som har en orientering mot innholdsanalyse, innoldsrepresentasjon og informasjonssøkeproblematikken i et brukerorientert perspektiv (bl a Blair, 1990; Ellis, 1990; Foskett, 1996; Kuhlthau, 2001). Tekstteknologi er et element i denne tverrfaglig orienteringen. Prosjektet har også en orientering mot tekst som kommunikativt medium innen samfunnsvitenskapelige problemfelt.

Et spenningsfelt ved skifte av tekstteknologi angår faktoren Rogers (1995) i 1962 omtaler som ‘relative advantage’. Med referanse til prosjektets målsettinger er denne faktoren aktuell i forhold til om den nye tekstteknologien i fremtiden vil oppfattes som bedre enn den etablerte tekstteknologien som den skal supplere eller eventuelt erstatte. Aksept og spredning av ny teknologi er et eget forskningsfelt (innovasjonsteori) og sosiokulturelle forhold, rettsregler, organisasjoners økonomiske betraktninger, tidshorisont så vel som egenskaper ved personer (kjønn, alder, sosial status, utdanning) er faktorer som virker inn på aksept av ny teknologi.

Innovasjonsteori er en egnet innfallsvinkel for å belyse utfordringer som følger av å introdusere forslag til nye tilnærmingsmåter, integrering av innfallsvinkler fra ulike disipliner og fremme løsningsforslag som kan få implikasjoner for etablerte metoder i organisasjoner – offentlige og private. Følgende utsagn av Machiavelli fra nærmere 500 år tilbake i tid relatert til politiske systemendringer kan overføres til å belyse situasjonen også for andre typer av endringer:

Antagelsen er at etablerte rutiner og holdninger hos aktører vil kunne vise seg å være den største utfordringen med hensyn til nye system som understøtter tekstanalyse eller system for hypertekstlig formidling eller digital reformidling av tekster innen organisasjoner. Bolter (2001) betrakter de tekniske og kulturelle dimensjonene ved skriving som gjennomgripende relatert til hverandre og i en slik grad at det ikke er hensiktsmessig å betrakte dem som atskilte. Begrepet ‘tekstteknologi’ avspeiler en blanding av sosiale/kulturelle normer (tekst som sosiokulturelt fenomen for å formidle en ‘vev av mening’) og teknologi (et begrep som refererer til både en kunst/ferdighet og fremgangsmåte).

I løpet av prosjektperioden har prosjektdeltakere og andre forskere ved AKSIS hatt en rekke interessant diskusjoner om konsekvenser av digital tekstteknologi. Prosjektet la frem en skisse til en såkalt ‘Text Remediation Work Bench’ som nå lanseres i den hensikt å undersøke muligheter for konkret realisering. Figurene 10-14 i vedlagte figursamling viser hvordan søkemakroer organisert i nettverk gir et kraftig redskap for å filtrere tekstmengder som er tilrettelagt i henhold til nye former for søkeselektivitet.

Søkemakroene realiserer dynamiske mekanismer for tekstreduksjon, men ikke slik som forbundet med tradisjonelle tekstsammendrag, se under seksjon Status for Delprosjekt 2 i denne rapporten. Hvert tekstsegment som blir lokalisert blir vist frem i sin tekstlige kontekst, og settet av tekstsegment som samsvarer med søkeoperandene i en søkemakro vil automatisk bli hypertekstlig koblet til hverandre, enten innen et dokument eller på tvers av dokument i en samling.

Fleksibiliteten som ligger i denne systemløsningen tilsier at et sett søkemakroer kan tilpasses ulike typer av søkemål (målorienterte eller interesseorienterte) til den enkelte bruker eller grupper av brukere i en organisasjon. Resultat fra kartlegging av ulike profesjoners søkemål samles og organiseres i brukerprofiler. Når systemet får inn nye tekster med et innhold som samsvarer med et spesifisert sett av kriterier i slike brukerprofiler, kan systemet sende brukeren et varsel om dette.

Arbeidsbenken er utformet med tanke på hypertekstlig reformidling av f eks forvaltningsdokument eller andre typer av publikasjoner, der reformildingen vil gi mottakere (lesere) bedre mulighet for å følge kryssreferanser mellom tekstsegment innen de enkelte dokumentene. Enklere aksess til bestemte tekstsegment i saksdokument vil kunne bedre mulighetene for å utøve kontroll over saksfremstillinger ved at enklere aksess er ressursbesparende. Det er grunn til å anta at enkelte forfattere/produsenter av opprinnelig tekst, f eks et saksfremlegg, vil kunne oppfatte dette som at de fratas noe av sin autoritet over hvilke informasjon som skal være lettest tilgjengelig f eks overfor beslutningsorgan.

Organisasjoner og personer har i vår vestlige kultur akseptert digital hypertekstlig formidling slik denne fremstår gjennom enkel og rask tilgang til publikasjoner via f eks internettet. Det foreligger aksept i forhold til Rogers (1995) faktor ‘relative advantage’ ved at hypertekstlig formidling i visse kontekster fremstår som bedre løsninger enn forutgående teknologi med trykte publikasjoner og mer besværlig aksess. En opplevelse av fordeler i en kontekst vil imidlertid ikke nødvendigvis kunne overføres til andre kontekster. Endrede betingelser for innsyn og kontroll vil kunne oppfattes som en ulempe for visse aktører og som en fordel for andre aktører. Et interessant felt er derfor å kartlegge hva som er argumentasjonen til aktører som oppfatter hypertekstlig og umiddelbar digital reformidling som et problem sett i relasjon til grupper som betrakter mulighetene med andre perspektiv.

Dersom kontroversielle tema formidlet av interesseorganisasjoner eller andre aktører bare er et tastetrykk unna et redigert saksforelegg eller en stortingsproposisjon, gir dette rom for en antagelse om et potensial for en maktforskyvning. Saksforberedende instanser kan fremdeles foreta sine utvelgelser fra saksdokument i henhold til gitte preferanser og intensjoner. Imidlertid, dersom tekstsekvenser i et saksforelegg er koblet direkte til tekstsekvenser i de enkelte kildedokument i store saksmapper, vil eventuelle opponenter ha et bedre utgangspunkt til å ‘kikke dem i kortene’ enn å måtte konfrontere seg med mengder av dokument i enten trykt format eller tilsvarende format gjengitt elektronisk. Formuleringen ‘elektronisk gjengivelse’ har jeg valgt for å vise til et skille mellom elektroniske dokument som følger konvensjonene for trykte publikasjoner (f eks formatet PDF) og elektroniske dokument som realiserer digital hypertekst.

Forvaltningsorgan og andre aktører må forholde seg til et regelverk som regulerer offentlighet, personvern, opphavsrett, ol – et regelverk som er omfattende og som forutsetter at aktørene (forvaltningsorgan, andre organisasjoner) etablerer rutiner for å ha tilgang til kompetanse innen dette området. Innen EU og i Norge er det en pågående debatt om konsekvenser av meroffentlighet via kanalen internettet. En aktuell problemstilling er at aktører kan akseptere offentlig innsyn til sine dokument i tradisjonelt trykt format, men vil av legitime grunner kunne reservere seg fra å få sine synspunkt formidlet via internettet (dvs umiddelbar reformidling via en digital kanal). Påstanden som er lagt frem til debatt i prosjektet ‘Temabasert informasjonsfiltrering’, er at hypertekstlig reformidling vil kunne innvirke på de demokratiske prosser slik vi kjenner dem i dag, men ikke nødvendigvis slik at alle aktører opplever dette i positiv henseende. Følgelig må hypertekstlig reformidling sees i sammenheng med prinsippene for meroffentlighet med referanse til konsekvensene for de aktører som blir berørt eller som vil mene seg berørt.

En rekke stortingsmeldinger tilsynegir gode intensjoner om bruk av digital tekstteknologi for å styrke offentlighetsprinsippet (se bl a Aarskog, 1999). Den alminnelige antagelsen er at et åpent og tilgjengelig informasjonsgrunnlag for en dialog mellom parter/aktører og forvaltningsapparatet vil kunne dempe konfliktpotensialet. Innen offentlig og privat sektor forekommer konflikter som har sitt utgangspunkt i hvordan saksforelegger har fortolket (reforfattet) innholdet i saksdokument (en eller flere andre forfattere), eller at informasjon er holdt tilbake for aktører som saksforhold angår. Det er uklart hva som kan bli konsekvensene når forvaltningsinstanser erkjenner hvilke innsyns- og kontrollmuligheter som ligger latent i en digital hypertekstlig reformidling. Det er ikke utenkelig at konsekvensene på sikt kan bli refortolkning av etablert praksis for offentlighet, dvs at det skjer en forskyvning i praksis for å unnta dokument eller deler av dokument fra offentlighet.

Debatten angående digital tekstteknologi, nye dynamiske publiserings- og reformidlingsformer er et tidsaktuelt tema i forskergruppen Tekstteknologi ved AKSIS. Som en sluttmerknad viser jeg til et utsagn av Bolter som kanskje indikerer omfanget av problemfeltet: