I Teaterarkivet finner vi de administrative dokumentene etter Det norske Theater, som åpnet i 1850. Dette bergenske teateret var det første i Norge som brukte norsk, og ikke dansk, som scenespråk. Det var Ole Bulls store tanke. Han hadde et øye for talenter, og ansatte Henrik Ibsen i november 1851 som dramatisk forfatter og sceneinstruktør. Ibsen var i perioder ansvarlig for å føre rollebøker, rekvisittlister og sirkulærebøker.

Det finnes altså flere kategorier av slike administrative dokumenter som vi har etter Ibsen. Ytre sett er de uanseelige. Kanskje det er derfor forskerne har hatt så lite interesse for dem?

Hva er så disse sirkulærebøkene? Egentlig er det enkelt:

Sirkulære = rundskriv.

Rundskriv har gjennom tidene hatt mange former. Vi har brukt maskinskrevne sider med gjennomslagspapir, spritduplikator, stensilering, kopiering og e-post.

Men i 1850- årene måtte man spare på papiret. Rundskrivet måtte virkelig sirkulere. Sirkulærebøkene var til for å ha orden i sakene, for å vite at alle hadde fått beskjed.

Vi har to typer sirkulærebøker, én til teaterets styre, og en til skuespillerne. I sirkulæreboken til styret meldte Ibsen fra om når det var generalprøve på et skuespill. Sirkulærebøkene ble så sendt rundt til styremedlemmene med bud, og styret måtte undertegne på at de hadde fått opplysningen, eventuelt skrive inn at de måtte melde forfall.

I sirkulærebøkene til skuespillerne ble det opplyst om hvilke roller den enkelte skuespiller ble tildelt, om prøver og avlyste prøver eller forestillinger, m.m.. Skuespillerne måtte så - på samme måte som styremedlemmene - kvittere for at de hadde fått denne informasjonen.

Visuelt sett er disse siste sirkulærebøkene mer spennende, for skuespillerne viser iblant stor fantasi og sans for humor - eller irritasjon -når de underskriver sirkulærene. For eksempel har skuespiller Jacob Prom iblant undertegnet seg som Bocai Morp. En signatur av skuespiller Bottelsen viser en tegning av en flaske + sen. Den senere så store skuespillerinne Lucie Wolf undertegner seg som ”Lusken Johannessen på Banken” - hun var født Johannessen og bodde da over Sparebanken på Korskirkeallmenning.

Henrik Ibsen undertegner jevnt og stadig med Henr: Ibsen. Så langt har vi bare funnet ett sted hvor han hadde det så travelt at det bare ble H. Ibsen. Teaterarkivet har sannsynligvis verdens største samling av Ibsen-autografer! Her kan alle få tilgang til det Ibsen skrev i to av disse sirkulærebøkene, og dermed få et innblikk i hverdagslivet på teateret her i byen på 1850-tallet, i sceneinstruktør Ibsens tid.