Original: The Queen and I
Dronningen lå i sengen sin og så på TV sammen med Harris. Det var valgnatt, klokken var 23.20 torsdag den 9 april 1992. Harris gjespet og blottet de skarpe tennene og den leverfargede tungen.
"Kjeder valgsendingen deg, lille venn?" spurte dronningen og strøk Harris over ryggen.
Harris bjeffet mot fjernsynsapparatet, der en rekke små menn i datagrafisk utførelse spankulerte stivt over skjermen. Dronningen betraktet opptoget med lattermild forbløffelse, inntil det gikk opp for henne at de røde, blå og oransje mennene viste den nåværende sammensetning av Underhuset. En slåpen mann sto foran den grafiske fremstillingen og slo ut med armene og bablet i vei om meningsmålingenes ufeilbarlighet og sannsynligheten for at det ville bli dødt løp. Dronningen strakte seg etter fjernkontrollen og slo ned lyden. Hun kom til å tenke på at en sekretær tidligere på dagen hadde rakt henne et utklipp fra en av de konservative avisene og sagt: "De vil muligens ha moro av dette, Ma'am."
Det hadde ganske riktig moret henne. Et spiritistisk medium på avisens lønningsliste hadde hevdet å ha vært i kontakt med herrene Stalin, Hitler og Dsjengis-khan, og alle tre hadde forsikret mediet om at hadde de fått sjansen, ville de løpt sporenstreks til valglokalene og stemt på arbeiderpartiet. Hun hadde vist utklippet til Philip ved middagsbordet, men han hadde ikke skjønt vitsen.
Harris knurret, jumpet ned av sengen og vraltet bort til fjernsynsapparatet. Klokken var blitt 23.25. Harris gneldret hissig mot skjermen idet resultatet for Basildon krets ble kunngjort. Dronningen la seg tilbake mot de stivede putevarene og lurte på hvem som ville komme til å kysse henne på hånden i morgen ettermiddag, den søte John Major eller den på alle måter elskverdige Neil Kinnock. Hun hadde ingen klar preferanse. Begge partiledere ga offentlig uttrykk for sin støtte til monarkiet, og ingen av dem var Mrs Thatcher, hvis gale øyne og halvkvalte stemme hadde vært en prøvelse for dronningen ved deres faste tirsdagsmøter. Dronningen undret seg på om den dagen noensinne ville opprinne da en seirende statsminister ikke ga sin tilslutning til monarkiet.
Dataherrene i floss forsvant fra skjermen og ble nok en gang avløst av intervjuer med bekymrede politikere. Harris mistet all interesse og hoppet opp i sengen igjen. Etter den sedvanlige sirklingen la han seg godt til rette på den bløte dundynen. Dronningen strakte ut hånden og klappet ham god natt. Hun tok av seg brillene, klemte inn av-knappen på fjernkontrollen og la seg til i mørket og ventet på at søvnen skulle komme. Familiesorgene meldte seg straks hun lukket øynene. Dronningen hvisket aftenbønnen hun hadde lært av guvernanten sin, Crawfie, for mer enn 60 år siden:
Om jeg dør før morgengry Herren gi meg evig ly
Idet hun trakk sitt siste bevisste sukk før søvnen overmannet henne, undret dronningen seg på hva som ville skje med henne selv og familien hvis republikanerne en gang skulle komme til å vinne valget; det var dronningens mareritt.