Årsmelding
HIT-senteret
1997

Humanistisk datasenter
Norsk termbank
Wittgensteinarkivet

HIT-senteret

Universitetet i Bergen har en lang tradisjon i datamaskinstøttet arbeid innen humanistiske fag. For å markere at denne tradisjonen skal opprettholdes og forsterkes i framtiden, har HF-fakultetet vedtatt å integrere de fleste relevante aktiviteter under Forskningsprogram for humanistisk informasjonsteknologi (HIT). HIT-senteret har blitt opprettet for å gi en administrativ overbygning for dette arbeidet. Dette senteret omfatter tre institusjoner, Humanistisk datasenter, Norsk termbank og Wittgensteinarkivet, som hittil har vært egne avdelinger innen universitetssystemet.
I utgangspunktet burde en rapport om HIT-senterets aktiviteter i 1997 avgrenses til prosessen som har ført til den formelle opprettelsen av senteret fra 1.januar 1998, basert på planlegging som startet i 1996 og utpeking av en faglig leder for startfasen i september 97. Dette ville imidlertid gi liten mening, da dette i hovedsak har vært en administrativ oppstartingsfase, hvor de faglige aktiviteter som vi vil bygge videre på i vår felles fremtid som HIT-senteret, har foregått ved de enkelte avdelingene. Denne årsmeldingen er derfor bygget opp av adskilte årsmeldinger fra de tre grunnenhetene som har arbeidet selvstendig i størstedelen av 97.
I motsetning til tidligere årsmeldinger fra enhetene, vil denne ikke prøve å beskrive alle prosjekter i detalj. Men den store prosjektmengden som finnes, ville det bare være mulig å gi korte notiser med lite informasjon. I denne årsmeldingen er det for avdelingene HD og NT valgt et hovedprosjekt som vil bli grundig presentert. For de andre prosjektene vil det bli gitt en kort presentasjon.

For 1997 har vi valgt følgende prosjekter:
– Humanistisk datasenter har alltid vært internasjonalt kjent for sitt materiale til bruk for korpusbasert lingvistikk. I 1997 var en viktig del av dette arbeidet deltagelsen i oppbyggingen av Engelsk-norsk parallellkorpus.
– I tillegg til tradisjonelle aktiviteter som f eks terminologiarbeid, arbeider Norsk termbank nå også med leksikografi. NORDLEXIN er et større prosjekt der termbanken på oppdrag fra KUF overfører et svensk ordboksgrunnlag (ca 17 000 ord) til norsk. Det norskspråklige materialet skal oversettes til en rekke minoritetsspråk. )
– Wittgenstein-utgivelsen er også et langvarig prosjekt, som har nådd et viktig delmål i 97. Alt underlagsmateriale for første «bind» av CD-utgaven av Wittgensteins Nachlaß er nå levert. Produktet vil bli gitt ut av Oxford University Press våren 1998.

HIT planlegger å bli noe mer enn bare summen av de enkelte institusjoner, men vil bygge videre på de tradisjoner som finnes.

Senteret vil konsentrere seg om fire utvalgte fagområder.
– HIT vil arbeide med språkteknologi innenfor allmennspråk og fagspråk med fokus på korpuslingvistikk, terminologi og leksikografi.
– Utgaven av Wittgensteins Nachlaß er et svært viktig tilskudd til studiet av vårt århundres filosofi. Den er også det første verk av en slik størrelse som helt fra starten av er planlagt og utviklet bare på digital basis. Kunnskap og erfaring fra dette arbeidet vil bli videreført i et mer generelt senter for ekspertise innen «edisjonsfilologi».
– HIT vil være et senter med spesialkompetanse innen avanserte databaser, i første omgang for arkiver, biblioteker og museer.
– Endelig – HIT skal fokusere på og systematisere tradisjoner innen programvareutvikling, med tanke på å delta aktivt i utvikling og anvendelse av programvare for humanistiske fag inn i neste århundre.

Manfred Thaller

Faglig leder

Årsmelding
1997
Humanistisk datasenter


1997 var et spesielt år for Humanistisk datasenter. HD var uten faglig leder fra årsskiftet og frem til omorganiseringen og innlemmelsen i HIT-programmet i august. Tilpasningen til dette programmet har vært en spennende utfordring. HD og Wittgensteinarkivet ved Universitetet i Bergen har vært samlokalisert i flere år, og det har vært faglige kontakter og samarbeid med Norsk termbank lenge, men en formell samorganisering som vi nå har gjennomgått gir oss nye muligheter og en kombinasjonskompetanse som klart er bedre enn summen av de enkeltes spesialkompetanse.
Tekstkorpus har alltid vært et viktig arbeidsområde for HD. 1997 danner ikke noe unntak, og HD har deltatt i flere korpusprosjekter, både nasjonale og internasjonale. Ny teknologi fører til nye behov, og i 1997 ble det påbegynt eksperimenter med å lenke og synkronisere digital lyd til talekorpus. Dette ble gjort med deler av COLT-materialet (The Bergen Corpus of London Teenage Language) og med deler av et ingrisk-finsk dialektkorpus som er innsamlet ved Universitetet i Joensuu. HD har også deltatt i en internasjonal utviklingsgruppe for COSMAS II, et sett av programer for behandling, søking og gjenfinning i SGML-kodete tekstkorpus.
Et av hovedsatsingsområdene for HIT-programmet er utgivelsesfilologi. HD har i 1997 samarbeidet med WAB og Oxford University Press (OUP) i forbindelse med utgivelsen av en elektronisk versjon av Wittgensteins Nachlaß. HD var også representert i en komite nedsatt av Norges forskningsråd (NFR) for å utrede gjennomføringen av en ny vitenskapelig og tekstkritisk utgave av Henrik Ibsens samlede verk.
HD har i tillegg til de internasjonale korpusrelaterte prosjektene også deltatt i flere andre, som EU-prosjektene ACO*HUM og SCARRIE. HD er også representert i styret i Association for Literary and Linguistic Computing (ALLC) og har vært representert med lederen for programkomiteen for ALLC-ACH-konferansen i Debrecen, Ungarn i 1998.
Våren 1997 ble det gjenomført en serie med 12 HD-seminar som spente over flere områder innen humanistisk IT. Etter etableringen av HIT-programmet fra sommeren 1997 er en ny seminareserie etablert, HIT-seminaret som også ble gjennomført med 12 arrangementer høsten 1997.

Fagrådet ved HD 1997

Personale ved HD i 1997
Fast ansatte:

Prosjektansatte:

Andre midlertidig ansatte:

Ansatte ved HIT-senteret

Økonomi

Humanistisk datasenter fikk i 1997 sine inntekter fra 3 kilder:
  • NRF (grunnbevilgning i henhold til avtale med NFR)
  • UiB (prosjektmidler)

 
  • Eksterne oppdragsgivere

 

INNTEKTER:

 

NFR, grunnbevilgning

2 200 000

Universitetet i Bergen

1 342 970

Eksterne oppdragsgivere

2 142 198

Sum inntekter

5 685 168

Budsjettavsetning/overført fra 1996

580 688

Disponible midler

6 265 856

 

 

UTGIFTER:

 

Lønnsutgifter

3 982 218

Driftsutgifter

1 083 135

Teknisk utstyr/Progr./Service

445 519

Sum utgifter

5 510 872

Budsjettavsetning/overført til 1998

754 984

Disponible midler

6 265 856
Prosjekter ved HD i 1997
Tekstkorporabygging
HD er involvert i mange samarbeidsprosjekter innen tekstkorpusbygging. Et korpus er en samling tekster til bruk i språkvitenskapelige studier. De enkelte tekstene er valgt ut etter bestemte kriterier som spredning etter type tekst, forfatters kjønn, bosted, alder, målform etc. Som hovedprosjekt for denne årsmeldingen følger rapport om arbeidet med Engelsk-norsk parallellkorpus (ENCP).
Engelsk-norsk parallellkorpus (ENPC) er et samarbeid med Institutt for britiske og amerikanske studier (IBA) ved Universitetet i Oslo under ledelse av professor Stig Johansson.
Prosjektet har bygget opp et korpus av originaltekster med tilhørende oversettelser. Originaltekstene er både på norsk og engelsk. Korpuset består på denne måten av fire hoveddeler: engelske originaler og oversettelser og norske originaler og oversettelser. Tekstene kan brukes både til oversettelsesstudier (engelsk-norsk eller vice versa) og kontrastive studier basert på sammenlignbare originaltekster i to språk eller en tekst og dens oversettelse. Det er også mulig å gjøre studier av original tekst og oversatt tekst på de to språkene.
Korpuset består av tekstutsnitt på 10–15 tusen ord fra begynnelsen av hver tekst (ca. 40–50 sider). Den opprinnelige planen på 80 par tekster ble utvidet underveis og korpuset består i dag av 100 par tekster som totalt inneholder ca. 2.6 millioner ord. Korpuset inneholder 60% skjønnlitteratur (barne- kriminal- og generell litteratur) og 40 % sakprosa (populærvitenskap, offentlige publikasjoner, lover, turistinformasjon). Tekstene er kodet i SGML etter anbefalingene fra Text Encoding Initiative (TEI). Hver setning har en peker til hvor i teksten i det andre språket denne setningen forekommer. Prosjektet har samarbeidet med tilsvarende prosjekter i Sverige og Finland om engelske originaltekster.
I tillegg til selve korpuset er det utviklet programvare for behandling av parallelle tekster. I dette arbeidet har HD spilt en sentral rolle. Et program for sammenstilling av setningene i tekstene (alignment) er utviklet ved HD av Knut Hofland. Programmet for sammenstilling av setninger gjør bruk av en enkel tospråklig ordliste (ankerliste). Ordlisten inneholder ca. 900 linjer med ord (hver linje kan inneholde flere ord eller ordstammer på det ene eller andre språket). I tillegg sjekkes tall, mulige egennavn og ord som skrives nesten likt i de to språkene. De to tekstene leses parallelt, 15 setninger i gangen. Den kombinasjon av setninger som gir det høyest antall treff i ordlisten og blant tallene og egennavnene, blir valgt ut. Dersom setningslengdene også stemmer overens øker sannsynligheten for sammenstilling av disse setningene. En setning i en tekst kan kobles til en, to eller ingen setninger i teksten i det andre språket. Det er laget en del hjelpeprogrammer for inndeling av tekst i setninger, for korrektur av sammenstilling og utplukk av ord til ankerliste. Programmet gir en feilprosent på 2–5%. Sammenstillingsprogrammet brukes også i Sverige, Finland, Estland, Tyskland, Tsjekkia og England. Det er laget ankerlister for flere språkpar.
Et program for søking i de parallelle tekstene er utviklet av Jarle Ebeling ved IBA. Søkeprogrammet kan brukes til å søke i en av de fire hoveddelene av korpuset og en kan oppgi et ønsket ord, del av ord eller frase i det aktuelle språket. Dette kan kombineres med opplysninger om ord som skal finnes eller ikke finnes i tilsvarende setning i det andre språket. Programmet returnerer en serie med sammenhørende setninger. Søkeprogrammet har etter hvert blitt utvidet til å kunne vise en original setning sammen med oversatte setninger til flere språk. Programmet kan også behandle grammatisk kodet tekst og en versjon kan kalles opp fra en standard Web-leser.
Det er ved HD også gjort arbeid med å lage programmer som sammenstiller ord som hører sammen i de to tekstene. Utgangspunktet er da de allerede sammenstilte setningene. Forskjellige statistiske mål som mutual information og log-likelihood tas i bruk for å finne ordpar som brukes oftere i setningspar enn den relative bruksfrekvens skulle tilsi. For engelsk og norsk får en de beste resultater ved å ta hensyn til at ordene stort sett forekommer i samme rekkefølge i en engelsk og norsk setning. Resultatene fra den automatiske sammenstillingen av ord kan brukes som et tillegg til ankerordlisten for den aktuelle teksten. På denne måten kan sammenstillingen av setninger forbedres ved å kjøre programmet for sammenstilling en gang til.
Etter et pilotprosjekt i 1993, startet hovedprosjektet i 1994 og hoveddelen av arbeidet var ferdig i 1997. UiO finansierte en forskningsassistent i perioden 1994–1997. Humanistisk datasenter/HIT-senteret har bidratt med 2–3 månedsverk hvert år. I tillegg har det ved HD blitt brukt sivilarbeidere og personer på arbeidsmarkedstiltak (KAJA). Uten denne innsatsen hadde det ikke vært mulig å bygge opp et korpus av den størrelsen det har fått.
Tekstene er valgt ut ved IBA i Oslo, ofte i samarbeid med samarbeidspartnerne. IBA har også tatt seg av arbeidet med å få bruksrett til tekstene. Arbeidet med å få bruksrett har vært svært tidkrevende. Det ble først tatt kontakt med forfatter- og oversetterorganisasjoner og deretter ble det gjort avtaler med den enkelte forfatter og oversetter. For de norske tekstene har en fått svært begrenset bruksrett, kun til forskning ved IBA og HD og begrenset til tre år. I 1997 fikk en utvidet denne retten med nye tre år. For de engelske tekstene har en fått bruksrett til forskning innen det nordiske samarbeidet og uten tidsbegrensning.
Tekstene ble lånt inn fra bibliotek og det aktuelle tekstutsnittet ble kopiert. De fleste av tekstene er OCR-skannet i Bergen. En del koder ble fanget opp fra skanningen, som slutt på avsnitt og uthevet skrift. Andre koder ble satt inn manuelt og inndeling av teksten i setninger ble gjort maskinelt basert på skilletegn og stor bokstav. Tekstene ble kodet ferdig ved IBA og der fikk også hver tekst en egen introduksjon med bibliografiske opplysninger (header slik denne termen brukes i TEI). Ved IBA ble det kjørt sammenstilling av tekstene og denne ble kontrollert og rettet manuelt. Til slutt ble teksten kontrollert med en SGML-parser før indeksering. De engelske tekstene er tagget med grunnform og ordklasse ved hjelp av Helsinki-taggeren. Når den norske taggeren som blir utviklet ved Tekstlaboratoriet ved UiO er ferdig, vil de norske tekstene også bli tagget.
Den nordiske samarbeidsgruppen har i prosjektperioden holdt årlige symposium innen kontrastiv lingvistikk finansiert av NorFA (Nordisk forskerutdanningsakademi). I året 1996/97 ledet Stig Johansson en forskergruppe ved Senter for høyere studier i Oslo med tema kontrastiv lingvistikk. Gruppen hadde både nasjonale og internasjonale deltakere, bl.a. noen av de nordiske samarbeidspartnerne. Knut Hofland oppholdt seg der åtte uker fordelt utover året. Prosjektdeltakerne og andre ansatte ved IBA har presentert prosjektet og studier basert på korpuset ved en rekke internasjonale konferanser. Ved IBA har flere hoved- og doktorgradsoppgaver allerede brukt materialet fra parallelkorpuset.
I Bergen har det i et samarbeid med Romansk institutt blitt startet et fransk-norsk parallellkorpus basert på arbeidet i det engelsk-norske prosjektet. En del av de norske originaltekstene finnes i oversetting til fransk og i tillegg har en plukket ut nye norske og franske originaler med tilhørende oversetting. Antallet tekster i dette korpuset vil bli ca. 30 par. I Oslo har en i siste del av prosjektet for en del av de engelske originalene også tilrettelagt oversettelsene til tysk, nederlandsk og portugisisk etter at tekstene ble skannet ved HD. Noen av tekstene vil en etter dette ha på 6–7 språk (inkludert svensk og finsk) og dette er et verdifullt materiale for flerspråklige studier. Ved IBA har en også som en forlengelse av prosjektet bestilt oversettelse av en skjønnlitterær og en sakprosa tekst fra ti ulike oversettere.

Andre korpusprosjekter vi har vært involvert i er
– The Bergen Corpus of London Teenage Language (COLT) er et samarbeid med Engelsk institutt, og er et talespråkkorpus bestående av ca. 500.000 ord spontan samtale mellom 13–17-åringer i London. HD tilrettelegger korpuset for søking med TACTWeb og har også foretatt systematiske rettelser og kontroller. Det korrigerte materialet ble i 1997 ordklassemarkert på ny i Lancaster. Våren 1997 ble det laget en pilotdatabase med kobling mellom transkribert tekst og digitalisert lyd. Høsten 1997 startet digitaliseringen av det ca. 70 timers lydmaterialet.
– EVA – Evaluation of English in Norwegian Schools er også et samarbeid med Engelsk institutt ved UiB. EVA-prosjektet bygger opp et korpus over både muntlige og skriftlige engelskprøver blant elever i skolen. HD har i 1997 tilrettelagt korpusmaterialet for søking via TACTWeb.
– Fransk-norsk parallellkorpus (FNPC) er et samarbeid med Seksjon for fransk ved UiB og nytter metoder utviklet i ENPC. Arbeidet i 1997 har bestått i korrektur av tekster og sammenstilling. Noen nye tekster er lagt inn i 1997. Det ferdige korpuset vil bli på ca. 35 par tekster.
– HD har i 1997 vært med i et samarbeid med universitetet i Joensuu, Finland, der et ingrisk-finsk dialektmateriale er blitt gjort tilgjengelig som søkbare transkripsjoner lenket til digital lyd over Internett.
– HD deltar i Academic Development Group for programsystemet COSMAS II (Corpus Storage, Maintenance, and Access System), et programsystem for søking i SGML-kodet tekst, utviklet ved Institut für deutsche Sprache, Mannheim. HD skal teste ut programmet på forskjellige typer tekst og vil være vert for det neste møtet i gruppen i mai 1998.

Andre prosjekter ved HD
MUSVED-prosjektet
videreutvikler Regimus – et databaseprogram for dataføring av kulturhistorisk kildemateriale – foto, kulturhistoriske gjenstander, kunst-industrigjenstander, boksamlinger m.m. Høsten -97 satte vi i gang arbeidet med relativt store endringer i dataformatet i databasen i samsvar med nye tilrådinger fra en nasjonal gruppe under Norsk museumsutvikling. Vi arbeider også for at WinRegimus skal kunne håndtere informasjoner om lokalhistorisk arkivmateriale.

SØRSAK
er del av et større nordisk prosjekt, «Datamaskinell dokumentasjon av utsette uralske språk», finansiert av NOS-H, med formål å bygge opp en rekke lingvistisk orienterte korpus over små uralske språk. Sørsak er HDs del av dette prosjektet, og samarbeider med Lingvistisk institutt, NTNU om arbeidet med sørsamiske korpus innenfor den nordiske prosjektrammen.

The Word Combinatory Dictionary Project (WCD)
ledes av forsker Hong Liang Qiao. Prosjektet studerer bruk av ord i sammenheng med nært plasserte ord i en syntaktisk kontekst. Metoden for automatisk å finne syntaktisk relaterte ord som opptrer sammen, bygger på kriterier utviklet i prosjektet. Metoden ble uttestet på LOB-korpuset og har i 1997 blitt brukt på utvalgte ord fra British National Corpus.

T-tag Oriented Parsing
Prosjektet prøver ut en ny parsingteknikk: ved å lære strukturavgrensning fra et øvelseskorpus kan parseren læres opp til å foreta tilsvarende avgrensninger i ukjent materiale. Resultatene viser at teknikken har en treffsikkerhet på høyde med de beste parserresultatene som hittil har vært publisert.

ACO*HUM
er et tematisk nettverk i SOCRATES-programmet. HD har «sub-area coordinator»-ansvar for området «Textual Scholarship and Repositories». HD har vært representert i egne faggrupper og gitt støtte til administrative dataprogrammer.

SCARRIE
er et EU-støttet prosjekt som skal lage kommersielt anvendbare korrekturlesingsverktøy for de skandinaviske språk.

WN-BEE-prosjektet
har som mål å utgi Wittgensteins Nachlaß som transkribert og søkbar tekst og som facsimile. Prosjektet er et samarbeid mellom HD, Wittgensteinarkivet ved UiB (WAB) og Oxford University Press (OUP). WN-BEE vil bli publisert i fire «bind». Ca. 4000 digitale bilder har blitt tilrettelagt for første labind» i denne utgaven og flere testversjoner er laget.

PAROLE
Arbeidet i ’97 bestod i å skaffe tekster og utforme avtaler. Avtalene som nå brukes er én mellom tekstleverandør og UiB, samt én for regulering av brukers adgang til PAROLE-korpuset. De innsamlede tekstene består av NOU-rapporter, fire årganger av Aftenposten, samt skjønnlitteratur. Korpuset nådde i løpet av året en størrelse på 5 millioner løpende ord.

Deltagelse på konferanser og seminarer:
Hong Liang Qiao
18th ICAME Conferance. Chester, England 21.–25. mai
ACH-ALLC' Joint Conferance ’97, Kingston, Canada, 1.–9. juni

Espen Smith Ore
ACH-ALLC' Joint Conferance ’97, Kingston, Canada 1.–9. juni
20th International Wittgenstein Symposium, Kirchberg, Østerike 10.–16. august
DRH (Digital Resources for the Humanities) '97, Oxford, England, 14.–17. september
ACO*HUM Policy Conference, Granada, Spania, 31.oktober–03. november
CIMQL (Computer Intensive Methotds in Quantitative Linguistics, Workshop Glasgow, Skotland 11.–12. september
Konferanse for edisjonsfilologer, Oslo 17.–19. oktober
Den nasjonale Ibsenkonferansen, Skien, 28.–19. mars

Per Vestbøstad
Museum computer Networks, årskonferanse St. Louis, Missouri, 15.–18. oktober
ICHIM 97: Fourth Int. Conf. on Hypertext and Interactivity in Museums, Paris 1.–5. september
CIDOC 97: Årskonf. for International Commitee for Documentation, Nürnberg 8.–12. september
Meta-data-seminar for EU-prosjekt-partnerer, Luxemburg, 1.–2. desember
Digital fotobevaringskonferanse, Bergen, 27. oktober
Museumsdag, Bodø, 26. november
Nasjonalt seminar om feltkatalog og klassifieringssystem for dei kulturhistoriske musea, Sundøya 7.–8. april

Øystein Reigem
Revelation Software-konferanse, London, 30. september
Nordnorsk museumsseminar, Å, Lofoten, 5. september
Seminar om feltkatalog og klassifikasjonssystem for kunst- og kulturhistorisk materiale, Sundøya, 7.–8. april

Knut Hofland
18th ICAME Conferance. Chester, England 21.–25. mai
COSMAS II, Workshop Billund 30.april–2. mai
COSMAS II, Workshop Santiago de Compostela 26.–30. november
Languages in Contrast, Oslo, 25.–27. april
Languages in Contrast, Gøteborg, 31. oktober–2. november

Anne Lindebjerg
SGML-seminar, Klækken 18.–20. november

Kristine Breivik
IT i utdanning, konferanse Oslo 2.–3. desember

Koenraad de Smeedt
MONS 7 (Møte om norsk språk), Trondheim 20.–22. november

Victoria Rosén
MONS 7 (Møte om norsk språk), Trondheim 20.–22. november

Sjur N. Moshagen
Nordic cource in geerative phonology, Island, juni

Manfred Thaller
Deutsche Archivtag Ulm, Ulm, Tyskland, 24. september
EDV Tage Theuern 1997, Theuern, Tyskland, 25. september
Expert commission of the DFG on multimedia and the Humanities, Bonn, Tyskland, 28.–29. november
Preparatory EU workshop, Ravenna, Italia, 4.–5. desember

Publikasjoner og presentasjoner
Qiao, H.L.
«Retrieving word combinatory information from tagged corpus». Australasian NLP Summer Workshop. Sydney, Macquarie University.

Ore, E.S.
«Computerising Runic Inscriptions from Bergen», Proceedings, 4th International Symposium on Runes, Göttingen 4.–9. august 1996.

Cripps, P. & Ore, E.S.
«Elektronisk publisering av Wittgensteins Nachlaß» i Human IT 4/97, Bibliotekshögskolan i Borås.

Moshagen, S.N. og Ore, E.S.
Proceedings , Conference on Language Contacts, Joensuu, May 1997.

Johansson, S. og Hofland, K.
«The English-Norwegian Parallel Corpus: Current work and New Directions», i Simon Botley, Mark McEnery og Andrew Wilson: Multilingual Corpora in Teaching and Research, Rodopi, Amsterdam, 1997.

Avholdte kurs og seminarer
Espen S. Ore og Sjur N. Moshagen
Kurs i tekstkoding og SGML i Trondheim 8.–9. september.

Per Vestbøstad
«WinRegimus – foto- og gjenstandsregistrering, søking og utskrifter» avholdt i Bergen, Halden, Stavanger, Oslo, Trondheim og Kristiansand.

HD-seminarene våren -97
11 seminarer
2 workshops

HIT-seminarene høsten -97
10 seminarer
2 workshops

Deltagelse på kurs
Per Vestbøstad
SGML-Framemaker-kurs, Bergen 26. august.
Presentasjon av fagstoff på engelsk (2 dager), UiB-kurs.
Kurs 1 i fransk, UiB våren -97.

Anne Lindebjerg
SGML-Framemaker-kurs, Skjætten 12.–16. mai

Edle Burgess
Kurs for saksbehandlere, Lillestrøm 19.–31. oktober

Kristine Breivik
Administrative rutiner for eksternt finansiert virksomhet, UiB

Årsmelding
1997
Norsk termbank


1997 var eit spesielt år for Norsk termbank. NT var utan dagleg leiar frå årsskiftet og fram til omorganiseringa og samanslåinga med HD i HIT-programmet i august. NT vart då formelt skild ut frå Nordisk institutt og lagd ned som eigen seksjon. Drøftingane internt og med HF-fakultetet og Nordisk institutt om denne omorganiseringa tok mykje tid og krefter, men det har vore ein spennande og positiv prosess å få omlegginga til å verka i praksis. Dei faglege kontaktane med HD vil gje NT eit sterkare grunnlag for å gjennomføre terminologiske prosjekt i framtida.
Verksemda ved NT var i 1997 prega av prosjekt med stor spennvidd. Prosjekta har likevel lege trygt innanfor den faglege profilen som er nedfelt i statuttane for NT, og som omfattar terminologi, fagspråk og leksikografi. Finansieringsgrunnlaget har vore meir allsidig enn vanleg: I tillegg til eksternfinansierte prosjekt har ein hatt finansiering frå Meltzer-fondet og frå Noregs forskingsråd.
Det største prosjektet, NORDLEXIN, gjeld overføring til norsk av ein svensk database med ordtilfang tilpassa innvandrarar og flyktningar. Målet er å leggje grunnlaget for halvautomatisk ordboksproduksjon for desse målgruppene. Prosjektet NOT, Norsk terminologisk database, tek sikte på å styrkje den IT-faglege sida ved terminologiarbeidet. Dei store terminologisamlingane ved NT skal danne grunnlaget for eit betre terminologisk verktøy og oppslagsverk for norsk språk. I prosjektet «Nordsjøen som språkleg-kulturelt laboratorium» er det utført tverrfaglege analysar av effektane av terminologiplanlegging og terminologiarbeid.
I samband med dei ymse prosjekta er det publisert fleire vitskaplege arbeid, bøker, artiklar og rapportar, særleg i serien Småskrifter, som vart teken opp att i 1997. Medarbeidarar ved NT har delteke på fleire nasjonale og internasjonale konferansar og møte. NT deltek aktivt i det nordiske terminologiorganet Nordterm, og har gjennom dette organet vorte deltakar i eit nordisk termbankprosjekt finansiert gjennom MLIS-programmet i EU.

Fagrådet ved NT 1997

Personale ved NT i 1997
Fast tilsette:

Prosjekttilsette:

Andre ressurspersonar med arbeidsplass ved NT:

Ansatte ved HIT-senteret

Økonomi
NT får sine inntekter frå eksterne oppdragsgivarar.
NT overførte 976.000 kr frå 1996, som i hovudsak var forskotsbetaling for prosjektet NORDLEXIN. Medrekna desse hadde avdelinga samla inntekter på 2.061.400 kr i 1997. Dette gav eit overskot på 210.000 kr som saman med prosjektforskot på vel 2 millionar er overført til 1998.

Prosjekt ved NT i 1997
NORDLEXIN 1997
Det største prosjektet ved Norsk termbank (NT) i 1997 var ordboksprosjektet NORDLEXIN. På oppdrag for Kyrkje-, undervisnings- og forskingsdepartementet overfører NT den svenske ordboksserien LEXIN til norsk. Ordboksserien dekkjer til no rundt 20 minoritetsspråk (sjå oversyn). Det norske prosjektet tok til ved årsskiftet 1996–97 og har førebels midlar ut 1998. To personar har vore heiltidsengasjerte i prosjektet.
Det særmerkte ved det norske LEXIN-prosjektet er at det er sjølve kjeldespråksunderlaget som vert overført til eit anna språk. Ved å overføre det svenske databaseunderlaget til norsk, får ein eit godt utgangspunkt for utgjeving av tilsvarande ordbøker her i landet. I sluttfasen av prosjektet må ordboksunderlaget tilførast norskproduserte postar for at det norske lemmautvalet skal vere representativt. Dei norske ordboksartiklane skal kunne nyttast til halvautomatisk ordboksproduksjon, slik at det automatisk kan genererast norsk–utanlandske ordbøker til dei språka som er tilgjengelege i databaseunderlaget. Den viktigaste gevinsten ved denne framgangsmåten er at ein vil dra nytte av det svenske omsetjingsarbeidet kvar gong det kan påvisast norske ekvivalentar for dei svenske ordboksartiklane.
NT fullførte i første halvår eit pilotprosjekt der rundt 4 500 svenske ordboksartiklar (det såkalla «Mini-utvalet») frå det svenske LEXIN-materialet vart overførte til norsk. I ettertid har NT arbeidd vidare med ei større utgåve av det svenske materialet («Stora-utvalet»), slik at ein totalt kjem opp i 17 000 ordboksartiklar. Den største svenske ordbasen inneheld rundt 28 500 oppslagsord, men det har enno ikkje vore tale om å tilretteleggje denne for norske tilhøve.
Det som skil LEXIN-ordbøkene frå andre ordbøker, er at dei er særskilt utarbeidde for innvandrarar og flyktningar. Mange av desse har ingen røynsler frå studium av framande språk eller bruk av ordbøker, og har avgrensa lesetame også på sitt eige morsmål. Dette har såleis vore eit viktig utgangspunkt for utforminga av ordbøkene. Skriftbiletet er tydeleg, alle bøyingsformer er skrivne fullt ut, og det er uttalemarkeringar til oppslagsorda og grammatisk informasjon om korleis orda vert brukte. Det finst òg opplysningar om kva samanhengar orda høver i, korleis dei kan brukast i overført tyding og i faste uttrykk.
Utvalet av oppslagsord er direkte relatert til målgruppa sitt behov. I tillegg til dei frekvente orda er det teke med særlege ord innvandrarar må kjenne til for å kunne orientere seg i det norske samfunnet. Til mange av desse samfunnsorda er det i tillegg til reint språkleg informasjon også gjeve andre opplysningar.

Kvar ordbokspost inneheld som eit minimum

Dei fleste ordbokspostane inneheld i tillegg éin eller fleire av desse opplysningane

Ordbøkene har rundt 1 700 illustrasjonar til oppslagsorda, ordna etter 32 ulike emne som t d menneskekroppen, familie og slekt, skule og utdanning, plante- og dyreliv, matlaging og tid. Det er dessutan lagt vekt på at typografien skal vere lett å lese og finne fram i.

SVENSKE MINI-ORDBØKER (4 500 ORD)
Svensk–arabisk
Svensk–nordkurdisk
Svensk–persisk
Svensk–polsk
Svensk–somalisk
Svensk–sørkurdisk
Svensk–tsjekkisk
Svensk–turabdinsk
Svensk–vietnamesisk

SVENSKE MIDI-ORDBØKER (8 000 ORD)
Svensk–tigrinsk

SVENSKE STORA-ORDBØKER (17 000 ORD)
Svensk–makedonsk
Svensk–persisk
Svensk–arabisk
Svensk–albansk
Svensk–kroatisk
Svensk–rumensk
Svensk–serbokroatisk (sjå nedanfor)
Svensk–tyrkisk

SVENSKA ORD OG ORDBØKER BASERT PÅ DENNE (28 500 ORD)
Svensk–engelsk
Svensk–finsk

SVENSKE LEXIN-ORDBØKER UNDER UTGJEVING
Svensk–bosnisk
Svensk–serbisk
Svensk–kroatisk
Svensk–gresk
Svensk–spansk

Ved val av språk vert det m a teke omsyn til talet på personar som har dette språket som morsmål, talet på elevar som får morsmålsundervisning i det aktuelle språket og tilgangen til ordbøker også mellom andre språk, om desse hadde vore undervisningsspråk i opphavslandet. Det er enno ikkje teke stilling til kva språk det (først) skal lagast ordbøker for i Noreg. Det er heller ikkje teke stilling til om bøkene skal publiserast i elektronisk eller trykt form, eventuelt båe deler.

Andre aktive prosjekt ved Norsk termbank 1997
NOT – Norsk terminologisk database. Struktur og applikasjonar.
Prosjektet skal utvikle ein fleksibel terminologisk database og eit terminologisk arbeidsverktøy. Det er lagt vekt på korpusbasert metode og utvikling av Internett-basert distribusjon. Prosjektet går over 3 år.
NORSK MILJØTESAURUS/GEMET
NT har vidareført arbeidet med å lage ein norsk miljøtesaurus på grunnlag av ein engelsk masterversjon (GEMET) og ulike norske tesaurusar/emneordlister. Prosjektet vert gjennomført i nært samarbeid med Norsk allmennstandardisering (NAS). Vidare arbeid med denne tesaurusen vil omfatte innlegging av nye termar og inkorporering av høyringssvar. Det vil også vert lagt inn synonym og «sjå også»-relasjonar.
UD-BASEN
I dette prosjektet vert det utvikla eit skreddarsydd redigeringsverktøy for terminologidatabasen «UD-base» ved Omsetjingstenesta til UD. Programutviklinga vert gjort i koordinasjon med utviklingsarbeidet i prosjektet NOT.
STOR NORSK-FRANSK ORDBOK, 3. reviderte utgåve
NT har som tidligare teke seg av datatenester og prosjektkoordinering for prosjektet Stor fransk-norsk ordbok, og har utvikla eit eige redigeringsverktøy som no er i bruk i dette prosjektet. NT har dessuten delteke i planleggingsarbeid for 3. reviderte utgåve av Stor norsk-fransk ordbok, som inntil vidare er lagt på is etter ønske frå oppdragsgjevaren.
NORSK SPRÅKTEST – Omsetjing av term- og definisjonsliste
Norsk språktest er medlem i ALTE (Association of Language Testers in Europe) som arbeider med å beskrive og standardisere språknivå, retningsliner for testing og terminologi innan feltet andrespråkslæring. Term- og definisjonslista er eit sentralt delprosjekt innan prosjektet, som er støtta av SOKRATES (EU).
INTERNATIONAL GAS UNION (IGU) – Ordbok
Ordboka for Den internasjonale gassunionen låg føre til Verdsgasskongressen i København i juni 1997. Boka dekkjer 6000 omgrep på 10 språk og er på 110 sider. NT og Rådet for teknisk terminologi har vore ansvarlege for den norske delen.
KULT – «Nordsjøen som språkleg-kulturelt laboratorium»
Målet med prosjektet har vore å analysere den språklege overgangen til norsk i oljeverksemda i Nordsjøen, som m a var ei følgje av terminologiarbeid utført ved Norsk termbank på 1980-talet. Prosjektet vart avslutta ved årsskiftet.

Konferansar
Johan Myking
Programansvarleg NORDTERM 97, Kautokeino 24.–27. juni 1997
The 11th European Symposium on Language for Special Purposes, København, 18.–22. august 1997. Arrangører: AILA Scientific Commission on LSP/Handelshøjskolen i København.
Språk i Norden som vetenskapsspråk, Vasa, 24.–25. oktober 1997. Arrangør: Inst. for nordiska språk, Vasa universitet.
International Congress on Terminology, Donostia-San Sebastian, 12.–14. november 1997.
Vakki-symposium 16, Vasa, 22.–23. februar 1997.
Konferansen KULT-slutt, 28.–29. november 1997 Oslo, arr. NFR..

Paul Meurer
NORDTERM 97, Guovdageidnu 24.–27. juni 1997.
International Congress on Terminology, Donostia-San Sebastian, Spania, 12.–14. november 1997.

Øivin Andersen
NORDTERM 97, Kautokeino 24.–27. juni 1997.
Språk i Norden som vetenskapsspråk, Vasa, 24.–25. oktober 1997. Arrangør: Inst. for nordiska språk, Vasa universitet.
Intercultural Communication and Changing National Identities, Tartu, 6.–8. november 1997. Arrangørar: The Nordic Network for Intercultural Communication/University of Tartu.

Randi Sæbøe
Modifikasjoner på anlegg i drift offshore, Stavanger, 11.–12. november 1997. Arrangør: NITO.
Intercultural Communication and Changing National Identities, Tartu, 6.–8. juni 1997. Arrangørar: The Nordic Network for Intercultural Communication/University of Tartu.
Språk i Norden som vetenskapsspråk, Vasa, 24.–25. oktober 1997. Arrangør: Inst. for nordiska språk, Vasa universitet.
The 11th European Symposium on Language for Special Purposes, København, 18.–22. august 1997. Arrangørar: AILA Scientific Commission on LSP/Handelshøjskolen i København.
Language Change and Variation – 42 Annual Conference, Washington D.C., 7.–8. mars 1997. Arrangør: International Linguistic Association.

Odd Kjetil Rangnes
Språk i Norden som vetenskapsspråk, Vasa, 24.–25. oktober 1997. Arrangør: Inst. for nordiska språk, Vasa universitet.
Intercultural Communication and Changing National Identities, Tartu, 6.–8. november 1997. Arrangørar: The Nordic Network for Intercultural Communication/University of Tartu.
The 11th European Symposium on Language for Special Purposes, København, 18.–22. august 1997. Arrangørar: AILA Scientific Commission on LSP/Handelshøjskolen i København.
Language Change and Variation – 42 Annual Conference, Washington D.C., 7.–8. mars 1997. Arrangør: International Linguistic Association.

Diverse møte
Avslutningsmøte for ICD-10-prosjektet 6. mars 97, Kjersti R. Breivega

November 97: Møte arr. av Utanriksdepartementet for oppstarting av Språkforumet/nettverket for omsetjarar og terminologar i statlege og halvstatlege verksemder. Kai Innselset og Tove Bjørneset

Arrangerte kurs
Kurs i nynorsk for saksbehandlarar, for Universitetet i Bergen, 17.–19. mars 1997.
Kursansvarlege: Kjersti R. Breivega/Tove Bjørneset

Publikasjonar

Johan Myking
Terminologi som vetenskapsgren, forf. Christer Laurén , Johan Myking, Heribert Picht. Lund: Studentlitteratur.

Paul Meurer
Nordterm 9 (Konferanserapport frå Nordterm 97): Et verktøy for terminologiske databaser

Odd Kjetil Rangnes
«The mother tongue as a threat to professional identity: Norwegian oil workers’ attitudes to Norwegian oil terminology». Innlegg på NIC symposium on Intercultural Communication and National Identity, Aalborg universitet, november 1996. Trykt i: Lassen, I. (1997): Interactional perspectives on LSP, Aalborg University Press.
Spørreskjema som redskap i en språkholdningsundersøkelse – noen kommentarer rundt et pilotprosjekt. Innlegg på minisymposium i Vasa, prosjektgruppen «Nordens språk som fack- och vetenskapsspråk», oktober 1997. Under utgivelse.

Randi Sæbøe
Språkplanlegging og språkbruk i oljeselskap – teoretiske og metodologiske aspekter. Innlegg på minisymposium i fagspråk og terminologi ved Vasa universitet, 24.–25. oktober 1997. Under trykking (i serien Proceedings of the University of Vasa).
Language use, language planning and cultural identities. A sociological analysis. Innlegg presentert på «Intercultural Communication and National Identity», The Nordic Network for Intercultural Communication, Ålborg, november 1996, publisert i: Lassen, I. (1997): Interactional perspectives on LSP, Aalborg University Press.

Småskrifter 1997

Småskrifter er en intern skriftserie for offentliggjøring av mindre arbeider, artikler, seminarinnlegg og liknende av Termbankens tilsatte og andre med tilknytning til Norsk termbank. Artikler som trykkes i Småskrifter vil ofte også finnes trykt i seminarrapporter, «proceedings», tidsskrifter eller annet. Dette er eventuelt oppgitt på Småskriftets forside. Det er den referansen som skal brukes dersom det henvises til en Småskrifter-artikkel.
Nr. 26-97: Randi Sæbøe: «Norsk språk i møte med en angloamerikansk kultur. En sosiologisk, analyse av språksituasjonen i norsk petroleumsvirksomhet.» Trykt i Fackspråk i olika kontexter. Proceedings of the University of Vaasa, nr. 13. Laurén, C. & Nordman, M. (red), 1996. ISBN 951-683-636-4.
Nr. 25-97: Johan Myking: «Oljespråket – kva kom det ut av laboratoriet?» Foredrag på konferansen KULT-slutt, Oslo 29.11.1997.
Nr. 24-97: Sæbøe, Randi: »Markedsstrategi eller kulturell identitet? En analyse av språkplanleggingen i norsk oljevirksomhet». Manuskript.
Nr. 23-97: Johan Myking: «Tre artiklar om 'motivasjon'.»
Nr. 22-97: Odd Kjetil Rangnes: «Blowout eller utblåsning?». I Bergens Tidende, 2.2.1997.
Nr. 21-97: Odd Kjetil Rangnes: «The mother tongue as a threat to professional identity: Norwegian oil workers' attitudes to Norwegian oil terminology». Foredrag på International Communication and National Identity, NIC-konferanse, Ålborg, november 1996. Under trykking i Language and Cultural Contact, Vol. Interactional Perspectives on LSP, høsten 1997.
Nr. 20-97: Johan Myking: «Standardization and language planning of terminology: the Norwegian experience». Manuskript til foredrag på International Congress on Termonology, arr. UZEI/IVAP, Donostia-San Sebastian, Spania, 12.–14.11. 1997. Innlevering til trykking i Proceedings
Nr. 19-97: Johan Myking: «Nordsjøen som språkleg-kulturelt laboratorium». I FOP-nytt, Forum for petroleumsinformasjon. Årgang 11, nr. 3, 1996
Nr. 18-97: Øivin Andersen: «Textual variation in a professional setting». I Language and Cultural Contact, Interactional Perspectives on LSP, høst 1997. (under trykking)
Nr. 17-97: Øivin Andersen: «Språkbruk, Bergensdialekten og My Fair Lady». I Den Nationale Scenes programhefte for My Fair Lady, høsten 1996.
Nr. 16-97: Øivin Andersen: «Higgins og språkforskningen». I Bergens Tidende, kronikk (forkortet utgave), 20.8.1997.
Nr. 15-97: Kjersti Fløttum og Øivin Andersen: »Lingvistikk og dokumentasjonsbaserte tesauruskonstruksjoner». I Norsk Lingvistisk Tidsskrift, Årgang 11, 1993
Nr. 14-97: Øivin Andersen: «Fagtekst som genre». I Maal og Minne, Hefte 1–2. Det Norske Samlaget, 1992.
Nr. 13-97: Øivin Andersen og Peter Widell: »The Automatic Indexing System AUTINDEX». I Applications and Implications of Current LSP Research. M. Brekke, Ø. Andersen, T. Dahl og J. Myking (red.) Fagbokforlaget 1994.
Nr. 12-97: Øivin Andersen: «Om terminologi og tekstanalyse». I Terminologi – system og kontekst. J. Myking, R. Sæbøe og B. Toft (red.). Norges forskningsråd. KULT skriftserie nr. 71. ISBN 82-12.00847-9.
Nr. 11-97: Øivin Andersen: «Begrepshierarkiets logiske og empiriske egenskaper». I Terminologi, Edb og Vidensteknik. Handelshøjskole Syd, Kolding, 1992.
Nr. 10-97: Øivin Andersen: «Teori, empiri og korpus innen fagspråkforskningen; en tekstlingvistisk innfallsvinkel». I Fackspråk i olika kontexter, Chr. Laurén og M. Nordmann (red.), Forskning i Norden, Vasa 1996.
Nr. 9-97: Øivin Andersen: «Translation Problems in som LSP-sectors of the lexicon of a Norwegian-Vietnamese dictionary for Vietnamese refugees in Norway.» I Multilingualistm in Spesicalist Communication, G. Budin (ed.), 1996. Vol 2. TermNet, Vienna.
Nr. 8-97: Øivin Andersen: «Degree of specialization, network density and status – a text typological approach». I Multilingualism in Specialist Communication, G. Budin (ed), 1996. Vol. 1. TermNet, Vienna
Nr. 7-97: Johan Myking og Paul Meurer: «Norsk terminologisk database. Struktur og applikasjoner.» Prosjektbeskrivelse. Norsk termbank 1996
Nr. 6-97: Johan Myking: «Mottakarproblemet i terminologisk språkplanlegging». I Språknormering og språkbrukar, Helge Omdal (red), 1996. Kristiansand, Høgskolen i Agder. ISBN 82-7117-301-4 (KULT-programmet)
Nr. 5-97: Johan Myking: «Nordsjøen som språkleg-kulturelt laboratorium. Eit tverrfagleg perspektiv på terminologisk språkplanlegging.» Foredrag på Nordterm 95, Hvalfjõrdur, Island, 1995 (KULT-programmet)
Nr. 4-97: Johan Myking: «Kva for følgjer bør internasjonaliseringa få for arbeidet med norsk fagspråk og terminologi?» I Norsk som framtidsspråk i arbeidsliv og næringsliv, Norsk språkråds skrifter. Nr. 1, 1995. ISBN 82-990559-1-1
Nr. 3-97: Randi Sæbøe: «Språksituasjonen i norsk petroleumsvirksomhet i lys av en funksjonell forklaringstype.» Vitenskapsteoretisk innlegg til dr.polit.-graden Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen, 1997. (KULT-programmet)
Nr. 2-97: Knut Jonassen og Randi Sæbøe: «The Use of Text Encoding in the Development of a Terminology and Knowledge System Associated with the Norwegian Version of the ICD-10.» I MEDINFO 95 Proceedings, R.A., Greenes et al. (editors) 1995
Nr. 1-97: Odd Kjetil Rangnes: «Oljeterminologi og språkholdninger: bruk av spørreskjema i lys av 'dobbel hermeneutikk'». Vitenskapsteoretisk innlegg til dr.art.-graden Nordisk institutt, Universitetet i Bergen, 1997 (KULT-programmet)

Årsmelding
1997
Wittgensteinarkivet Universitetet i Bergen


Sammendrag
Wittgensteinarkivet er et forskningsprosjekt ved Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen. Prosjektet har sitt eget budsjett og sitt eget styre. Prosjektets ansatte har stemmerett ved Filosofisk institutt. Det historisk-filosofiske fakultetet har budsjettansvar for prosjektet.
Prosjektets formål er å produsere en maskinleselig versjon av Ludwig Wittgensteins Nachlaß. I samarbeid med Wittgenstein Trustees og Oxford University Press vil Wittgensteinarkivet og Humanistisk datasenter publisere Nachlaß i transkripsjon såvel som i elektronisk faksimile. Wittgensteinarkivets samarbeidsavtale med Oxford University Press ble fornyet 24.9.97.
Som vanlig var tilrettelegging av tekst Wittgensteinarkivets hovedaktivitet i 1997. Av andre viktige aktiviteter i 1997 kan man fremheve ferdigstilling av en betaversjon av bind én av den elektroniske utgaven, med cirka 4000 sider faksimile samt transkripsjoner som FolioViews infobase.
Prosjektet driver en utstrakt utadrettet virksomhet. Utenlandske gjesteforskere ved Wittgensteinarkivet bidrar med forskning, forelesninger og veiledning i betydelig omfang. Forøvrig deltar prosjektet i konferanser og andre faglige arrangement

Målsetting og prosjektplan
Hovedmålsettingen til Wittgensteinarkivet er å tilrettelegge og publisere Wittgensteins Nachlaß i elektronisk form. Arbeidet med tilrettelegging av tekst har derfor alltid vært selve grunnaktiviteten ved prosjektet, og styrer all annen virksomhet. Forøvrig blir ferdigstilling av bind én utpekt som særlig høyt prioritert.

Styre, organisering og administrasjon
Et nytt styre ble oppnevnt i brev fra Det historisk-filosofiske fakultet av 19.06.96. Styret består nå av Kontorsjef Hilde H. Bretvin, Professor Kjell S. Johannessen, Førstekonsulent Peter Cripps, Amanuensis Eilert Jan Lohne og Professor Orm Øverland. Styret valgte Professor Orm Øverland som sin leder og Professor Kjell S. Johannessen som nesteleder. Prof. Orm Øverland har forskningsfri fra August 1997 og Prof. Kjell Johannessen ble dermed styrets leder. Det ble avholdt to styremøter i perioden – 04.04.97 og 15.12.97.
Både i januar og i mai sendte styret brev til Det historisk-filosofiske fakultet om fremtidig organisering av Wittgensteinarkivet, med forslag om at Wittgensteinarkivet inngår i Forskningsprogrammet for Humanistisk Informationsjonsteknologi
Claus Huitfeldt ble innvilget permisjon fra 10. juni 1997 samt ut 1998, og Franz Hespe vikarierer i samme periode som daglig leder ved Wittgensteinarkivet.

Stillinger
Maria Sollohub sa opp sin stilling som førstekonsulent f.o.m. 7.7.97, og Kyrre Trohjell ble tilsatt som konsulent fra 20. Mai.
I perioden 01.01.–31.12.97 har 9 personer vært ansatt ved Wittgensteinarkivet:

Dette utgjør totalt 65 månedsverk eller 5,4 årsverk, mot planlagt 6,8 årsverk. Fordelingen av arbeidstiden var som følger: Av forskningsdelen av de vitenskapelige stillingene ble det tatt ut ca. 0,6 årsverk, slik at 4,7 årsverk utgjorde rent prosjektarbeid, som fordelte seg som følger: 0,4 årsverk til intern kompetanseoppbygging, 0,3 årsverk utadrettet virksomhet, 1 årsverk til administrasjon og 3 årsverk til tekstarbeid (hvorav 1,9 årsverk til transkripsjon og korrekturlesing).
I 1997 har følgende sivilarbeidere vært tilsatt: Kyrre Trohjell (50%) t.o.m. 14.5., Eirik Vassendens (50%) f.o.m. 1. Juli, Cato Wittusen 28.2.–23.6., Odin Thorbjørnsen 10.1.–24.4., Yngve Simmenes f.o.m. 27.6.97, Karl Emil Søndergren f.o.m. 7.7.97.

Internasjonalt samarbeid
Brennerarkivet
Prof. Allan Janik ved Brennerarkivet ved Universitetet i Innsbruck fikk Prof. II stilling ved filosofisk institutt, og holdt forelesninger om «Humanistic Knowledge and the Foundations of the Humanities».
Videre har Brennerarkivet i løpet av høsten forberedt fotografering av Koder-materialet for bind to.

Wittgenstein Trustees
I løpet av 1997 har Trustees som vanlig blitt holdt informert om Wittgensteinarkivets aktiviteter. Trustees hadde et møte i Oxford 7.6.97, og det ble sendt en kort prosjektrapport til hver av Trustees på forhånd.

Oxford University Press (OUP)
Det ble holdt møte mellom Wittgensteinarkivet, Humanistisk datasenter og OUP 12.5.97 i Oxford.
Wittgensteinarkivets opprinnelige kontrakten med Oxford University Press fra 31.5. 1993 ble fornyet 24.9.97. Arbeidet med den elektroniske utgaven av bind en – som skulle publiseres høsten 1997 – er forsinket pga. omfattende forandring av tekstpresentasjon og langvarig arbeid med de elektroniske faksimilene. Den elektroniske utgaven skal nå publiseres i fire bind i 1998 og 1999. Hvert bind vil inneholde både elektronisk faksimile og en oppdatert base med transkripsjoner.

Kildebibliotekene
Kildebibliotekene i Cambridge og Ontario har uført fotografering for bind en og to. Kontakten med Nasjonalbiblioteket i Wien ble igjen opprettet, og forhandlinger om rettighetene til fotografering er i gang, men ikke avsluttet.

Text Encoding Initiative
Medarbeidere ved Wittgensteinarkivet har i mange år deltatt i Text Encoding Initiative (TEI). I 1997 fikk C. Michael Sperberg-McQueen innvilget gjesteforskeropphold ved Wittgensteinarkivet. Sperberg-McQueen har siden starten i 1988 vært hovedredaktør for TEI.

Gjesteforskere og studenter
I 1995 har Wittgensteinarkivet hatt 12 utenlandske gjesteforskere og studenter med opphold på tilsammen 56 uker:

Samarbeid med forskningsprosjekter ved Universitetet i Bergen
I september ble Forskningsprogram for Humanistisk Informationsjonsteknologi (HIT) etablert. HIT-programmet involverte Humanistisk datasenter, Norsk termbank, Wittgensteinarkivet og nærstående fagområde. Wittgensteinarkivets prosjektstyre behandlet saken i møte 4. april -97, og foreslo at Hit-programmet tar vare på kompetansen som er opparbeidet gjennom prosjektet, når Wittgensteinarkivet nedlegges i 1999. Claus Huitfeldt var med i interimstyret og senere programrådet for HIT-programmet.

Systemutvikling og registreringsstandard
Det er utført ordinært vedlikehold av MECS systemprogramvare i forbindelse med tekstarbeidet.
I forbindelse med ferdigstilling av betaversjonen av den elektroniske utgaven ble det utarbeidet rutiner for å presentere transkripsjoner i FolioViews version 3.1 og 4.1 for Windows og for integrering av pekere til faksimilene. Arbeidet med de elektroniske faksimilene blir utført i samarbeid med Humanistisk datasenter.

Tekstarbeid
I 1997 ble 4100 sider transkribert og 2700 sider korrekturlest. Dermed er cirka en sjettedel av hele teksarbeidet med Wittgensteins Nachlaß utført i 1997 og større tekstmengder tilrettelagt enn i noe tidligere år. Ved utgangen av 1997 har prosjektet dermed transkribert drøyt 15 000 sider, hvorav 9000 sider er ferdigstilte. For 1998 og 1999 blir dermed 5000 sider å transkribere, og 11000 sider til korrekturlesning, det er circa en tredjedel av hele tekstarbeidet.
Det ble også gjort en god del arbeid for forberedelse av tekstbasen før publikasjonen av bind én, som skal publiseres i mars 1998.

Forskning, veiledning og internopplæring
Som vanlig har samtlige medarbeidere gitt såvel faglig veiledning som teknisk og praktisk hjelp til Wittgensteinarkivets gjesteforskere og studenter.
Såvel Huitfeldts som Pichlers forskningsarbeid er nært knyttet til Wittgensteinarkivets virksomhet. Pichler publiserte i perioden et større forarbeid til sin doktoravhandling. Pichlers veileder er professor Kjell S. Johannessen. Pichlers pliktarbeidsdel gikk til korrekturlesning.
Claus Huitfeldt ble innvilget permisjon i annet halvår for å utføre undervisning til ex.phil.
Prosjektets tre forskerstillinger (Hespe, Krüger, Requate) har ikke avsatt tid til egeninitiert forskning. Ingen av stillingene ved Wittgensteinarkivet er tillagt undervisnings- eller veiledningsplikt.

Publikasjoner
Skriftserie fra Wittgensteinarkivet ved Universitetet i Bergen
Nr. 13: Peter Philipp:Bibliographie zur Wittgenstein-Literatur. Überarbeitet, ergänzt und herausgegeben von Frank Kannetzky und Richard Raatzsch. Bergen 1997
Nr. 14: Alois Pichler: Wittgensteins Philosophische Untersuchungen. ZurTextgenese von PU §§ 1–4. Bergen 1997.

Andre publikasjoner
Michael Biggs & Claus Huitfeldt (eds.): Philosophy and Electronic Publishing. In: The Monist 80/3 (July 1997). La Salle 1997.
Peter Cripps, Espen Ore: Electronic Publication of Wittgenstein's Nachlaß, in: DRH 97, Conference Abstracts, Oxford 1997.
Peter Cripps, Espen Ore: Elektronisk publisering av Wittgensteins Nachlaß i Human IT 4/97, Bibliotekshögskolan i Borås.
Franz Hespe: Geist und Geschichte. Zur Entwicklung zweier Begriffe in Hegels Vorlesungen. in: Köhler/Weisser (Hg): Hegels Philosophie der Weltgeschichte, Bonn Bouvier, 1998, 71–93.
Krüger, Wilhelm: Wie kann man einer Regel folgen? – Zu einem ungelösten Problem in Wittgensteins Sprachphilosophie in der Zeit von 1929 bis 1933. In: Perspektiven der Analytischen Philosophie. Hrsg.: G. Meggle und J. Nida-Rümelin. Bd. 17. Walter de Gruyter, Berlin / New York 1997, S. 171–177.
Angela Requate: R. G. Collingwood's Pragmatist Approach to Metaphysics. In: International Studies in Philosophy XXIX/2 (1997), pp. 57–71.
Angela Requate: Pragmatist Traces in Idealist Philosophy: R.G. Collingwood and J. Dewey on the Relation between Knowledge and Action. In: The Role of Pragmatics in Contemporary Philosophy. Papers of the 20th International Wittgenstein Symposium. August 10–16, 1997. Kirchberg am Wechsel. Vol. 2. Pp. 825–830.
Angela Requate: Das Wittgenstein Archiv der Universität Bergen. Bericht über die elektronische Ausgabe des Nachlaßes Ludwig Wittgensteins. (Co-authored with Espen Ore). In: The Role of Pragmatics in Contemporary Philosophy. Papers of the 20th International Wittgenstein Symposium. August 10–16, 1997. Kirchberg am Wechsel. Vol. 2. Pp. 820–824.

Deltakelse på internasjonale konferanser og seminarinnlegg
Franz Hespe: Arbeitsgemeinschaft Philosophischer Editionen der Allgemeinen Gesellschaft für Philosophie in Deutschland, 12.–14. mars 1977.
Franz Hespe: Rationality-Realism-Revisionism. 3. International Conference held by the «Gesellschaft für Analytische Philosophie» 15.–18. september 1997. Paper: «Gerechtigkeit und Rechtsansprüche».
Franz Hespe og Espen Ore: presentasjon av Wittgensteinarkivet ved Joint International Conference of the Association for Computers and the Humanities and theAssociation for Literary & Linguistic Computing at Queen's University, Kingston, Ontario, Canada, 3.–7. juni, 1997.
Claus Huitfeldt: Et verktøy til elektronisk publisering av tekst: FolioViews, HIT-seminaret 5.12.97.
Claus Huitfeldt og Franz Hespe, Espen S. Ore og Øystein Reigem: WN-BEE (Wittgensteins Nachlaß – Bergen Electronic Edition) – en presentasjon av arbeidet og en prototyp, HD-seminaret 23.5.97.
Espen Ore og Angela Requate: Wittgenstein Symposium. 10.–16. august, 1997. Kirchberg am Wechsel. «Das Wittgenstein Archiv der Universität Bergen. Bericht über die elektronische Ausgabe des Nachlaßes Ludwig Wittgensteins.» Angela Requate holdt også et foredrag om «Pragmatist Traces in Idealist Philosophy: R.G. Collingwood and J. Dewey on the Relation between Knowledge and Action».
Espen S. Ore, Peter Cripps: Wittgensteins etterlatenskaper i elektronisk form. Erfaringer fra produksjonen. HIT- seminaret 17.10. 97.
Angela Requate: Anglo-American Idealism 1865–1927, Harris Manchester College, Oxford, 4.–6. juli 97. Paper: «Pragmatist Traces in Idealist Philosophy: R.G. Collingwood and J. Dewey on the Relation between Knowledge and Action.»
Angela Requate: Collingwood conference, St. Catherine's College, Oxford, 9.–12. juli 1997. Paper: «The Concept of Time in History.»
Peter Cripps, Espen Ore: Digital Resources for the Humanities, St Anne's College, Oxford, 14.–17. september. Paper: Electronic Publication of Wittgenstein's Nachlaß

Gjesteforelesninger
Elisabeth Wollgast (5.5.97):
Personal Identity
Alfred Barth (4.9.97):
Zeichen, Symbol und Sprache in Wittgensteins «Tractatus logico-philosophicus»
Michael Sperberg-McQueen (26.9.97):
What is XML and Why Should Humanists Care?
Masahiro Oku (11.12.97):
To what Extent is Wittgensteins’s «Philosophical Investigations» a Pachtwork?

Arrangementer
Wilhelm Krüger organiserte Wittgensteinarkivets seminar fra 2.–17. juni med følgende innlegg:
Kai Buchholz, Universität Saarbrücken: Systematisierungsmöglichkeiten von Wittgensteins Sprachspielverfahren.
Wilhelm Krüger, WAB: Regelung von Eigennamen. Diachronisches zu «Philosophische Untersuchungen» §87.
Cato Wittusen, WAB: Eine Wittgensteinsche Kritik an Gadamers sprachphilosophischem Begriff vom Verstehen.
Angela Requate, WAB: A Semiotic Approach to Personal Identity in Wittgenstein and Peirce.
Enzo De Pellegrin, Universität Wien: Maschinen- und Mechanismusanalogien.
Wilhelm Krüger; WAB: «Was da geschieht, wenn man sich etwas vorstellt» (PU 370)
Ein sprachphilosophisches Lehrstück in drei Akten.

Innkjøp av utstyr
Det ble kjøpt inn følgende edb-utstyr i 1997:
1 Dell Pentium PC, 1 TCI Pentium PC

Regnskap og budsjett
På grunn av de ledige stillingene og innsparte driftsmidler, ble det overført drøyt 330.000 kr fra 1996 til 1997. I tillegg har prosjektet mottatt støtte fra HF-fakultetet og Det akademiske kollegium på tilsammen 1,845 mill. kr. Lønnsutgifter har vært lavere enn forutsatt, og en regner med å kunne overføre 160.000 kr. til neste år.

Oppdatert 07.7.98 Anne.Lindebjerg@hit.uib.no